Return to site

Ukens ord (V)

Verb

Verb er et ord som kan betegne enten en handling (for eksempel ord som spise, leke, tenke),
en prosess (for eksempel vokse, falle) eller en tilstand (foreksempel eie, leve).

Verb er en ordklasse. I norsk er verb de ordene som kan bøyes i tid. (Tempus)

 

Verb har infinitiv som grunnform. Det vil si at bøyinger avverbet tar utgangspunkt i infinitiv.

På norsk kan verb i infinitiv ha infinitivsmerket å foran. Hvis et ord har en form som kan innledes med å, er det dermed et verb.

Eksempel:I setningen «jeg tenkte på deg» vet man at tenkte er verbet, fordi dette ordet kan ha formen å tenke. Tenkte er i tillegg en fortidsform, og verb er den eneste ordklassen som kan bøyes i tid. Dette viser også at tenkte er et verb.

Verb brukes til å predikere, altså si noe om noe (da som regel subjektet). Alle språk har ord som kan predikere, men det er ikke verb som gjør det i alle språk.

I setninger med uselvstendige verb er det predikativet som predikerer, mens verbet bare binder sammen subjektet med predikativet. Et eksempel er setningen "Vigdis er kul". Da er det adjektivet «kul» som sier noe om Vigdis, mens verbet «er» bare binder sammen de to.

Hvis det uselvstendige verbet står i et annet tempus, for eksempel preteritum, så bidrar
verbet med å si at det er snakk om fortid. Et eksempel er setningen "Vigdis var kul".

Verb er en ordklasse som bøyes på ulike måter i forskjellige språk. Deter vanlig at verbene bøyes i:
 

På norsk bøyer man verb i tid, modus og aktiv/passiv.